ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Vannet på jorden synes unikt og dets opprinnelse er under forskning ved at denne har et hav av flytende vann på overflaten, hvilket er nødvendig for alle kjente livsformer. Dessuten er avstanden til solen stor nok til at vannet ikke forsvinner, samt nær nok til at vannet holder seg flytende ved tilført varme.
Tidligere var man av den oppfatning at alt vann måtte ha blitt levert til jorden fra verdensrommet ved nedslag av asteroider. Senere forskning indikerer imidlertid at hydrogen inne i jorden kan ha vært en faktor ved dannelsen av havet. Visstnok utelukker ikke de to teoriene hverandre ettersom jordens sammensetning er lik asteroidebeltet.
Vann kommer til jorden
Fossefall
Vann tapes kontinuerlig til verdensrommet ettersom H2O-molekyler i atmosfæren brytes opp av fotolyse og de frie hydrogenatomene kan unnslippe jordens gravitasjonskraft. Lettere grunnstoffer som hydrogen og helium lekker kontinuerlig fra atmosfæren.
Selv om størstedelen av jordoverflaten er dekket av hav, utgjør disse havene bare en liten brøkdel av planetens masse. Massen av jordens hav er anslått til å være 0,023 % av jordens totale masse.
Eventuelt vann på jorden ville ha blitt forstyrret av kollisjonen med «Theia», som dannet månen for anslagsvis 4,5 milliarder år siden. Da fordampet sannsynligvis mye av jordskorpen og øvre mantel og skapte en steindampatmosfære. Etterpå kan det ha eksistert flytende vannhav til tross for overflatetemperaturen på 230 °C, ifølge forskerne. Dette på grunn av økte atmosfæriske trykk i CO2-atmosfæren.
Geologiske bevis bidrar også til å begrense tidsrammen for flytende vanns eksistens på jorden. Forskere mener likevel at det alltid kan ha vært tilstrekkelig vann til å fylle havene på jorden siden begynnelsen av planetens dannelse. Nær 4,3 milliarder år gamle bergarter beviser tilstedeværelsen av vann.
De tektoniske platene
De tektoniske platene
Der havskorpen forsvinner under kontinentalskorpen, transporteres vann i hydrerte mineraler eller som spormengder av hydrogen bundet til oksygenatomer i vannfrie mineraler.
I motsetning til molekylær H₂O som finnes på overflaten, finnes vann i det indre, hovedsakelig i hydrerte mineraler eller som spormengder av hydrogen bundet til oksygenatomer i vannfrie mineraler.
Det påstås at det totale vanninnholdet i mantelen kan være omtrent tre ganger massen av jordens hav. Jordens kjerne kan inneholde hydrogen tilsvarende fire ganger det som finnes i verdens hav.
De biologiske prosesser som fotosyntese og respirasjon i den hydrologiske syklusen av vann på jorden, kan også ha hatt en rolle ved jordens begynnelse som kunne ha påvirket mengden av tilgjengelig vann.
Det er videre visstnok ikke umulig at vannhav i verdensrommet kan ha kondensert med jorden da den ble dannet.
Det er påvist at det finnes «hav» av vann i rommet, men dog ikke i flytende form slik vi kjenner det på jorden. Det største kjente vannreservoaret er en massiv sky av vanndamp som omgir en kvasar, et astronomisk massivt svart hull, hvilket befinner seg mer enn 12 milliarder lysår unna. Det er beregnet at reservoaret inneholder 140 billioner ganger mengden av vannet i alle jordens hav. Denne oppdagelsen av vanndampen er betydelig fordi den beviser at byggesteinene for vann har eksistert siden det tidlige universet og kan være avgjørende for dannelsen av både stjerner og galakser.
Apollo-ferdene
Månefarere
Godt unna den unge solens varme med lavere temperaturer, kunne vann kondensere og danne isete planetesimaler, som samlet seg i asteroidebeltet utenfor frostlinjen med hensyn til solen, som vannrike kometer, hvilket kan ha levert vann til jorden. Det has visstnok ingen formeninger om tidspunktet for disse eventuelle leveranser. Dette passer dog sammen med hypotesen som hevder at jorden vokste gradvis med isete planetesimaler for omtrent 4,5 milliarder år siden. Den gang med 60 til 90 % av sin nåværende størrelse, hvilket førte til en gravitasjonskraft som var i stand til å holde på vann og annet ankommet materiale.
Den kjemiske sammensetningen av prøver fra månestein samlet inn ved Apollo-ferdene, indikerer at det allerede fantes vann på jorden før månens dannelse. Ubetydelig av jordens materiale akkumulerte seg etter at månen ble dannet. Dette materiale må derfor ha vært svært vannrikt.
Planeten «Theia»
Planeten Theia møter Jorden
En hypotese tar utgangspunkt i at jorden fikk mesteparten av vannet sitt ved dennes hypotetiske interplanetariske kollisjon med planeten «Theia», som angivelig forårsaket dannelsen av månen, som kan ha brakt med seg vann og karbonbaserte materialer fra det ytre solsystemet. Brakte denne «Theia» også livet til jorda? Inngår «Theia» i jordens materiale?
Teorien om at kometer og asteroider leverte vannet til jorda står sterkt idet analyse av Halleys komet, som passerte i 1986 og er tilbake til jordens nærhet omtrent hvert 75.–76. år, og forventes derfor å returnere i midten av 2061. Kometen er så nær solen at den skaper en synlig hale av gass og støv og forårsaker meteorsvermer.
Halleys komet ble avbildet av Giotto-sonden fra Den europeiske romfartsorganisasjonen, dennes isotopnivå av isen fra kometens overflate har mye likheter med jordens havvann. Isotopforhold gir et «kjemisk fingeravtrykk» som benyttes til å sammenligne jordens vann med reservoarer andre steder i solsystemet.
Det vises til artikkelen; «India explores both sun and moon» – link: https://em24.uk/india-explores-both-sun-and-moon/
Allende-meteoritten
Del av Allende meteoritten
Allende-meteoritten er den største karbonholdige kondritt som noen gang er funnet på jorden. Ildkulen ble observert den 8. februar 1969 over den meksikanske delstaten Chihuahua. Etter at den brøt opp i atmosfæren, ble det utført et omfattende søk etter biter, og over 2 tonn ble funnet. Det antas at karbonholdige kondritter slike som Allende-meteoritten, sannsynligvis leverte mye av jordens vann ettersom de isotopiske likheter også samsvarer med havvann.
Det vises til artikkelen; «NASA probe tries to redirect asteroid» – link: https://em24.uk/nasa-probe-tries-to-redirect-asteroid/
Er det vann på Mars?
Mars-landskap
Det hevdes å ha vært betydelige mengder flytende vann, også på planeten Mars, som elver, innsjøer og muligens til og med hav, for milliarder av år siden. Det er observert gamle elvedaler og innsjøleier, samt mineraler som dannes i nærvær av vann. I dag finnes mesteparten av vannet på Mars som is i polarkappene og skal være fordekt på planeten som reservoarer i undergrunnen. Dette vannet må ha funnet sin vei til Mars på samme vis som det har kommet til jorden.
Det vises til artikkelen; «Vann på månen» – link: https://em24.uk/vann-pa-manen/
Featured image: Illustrasjonsbilde
27/08/2025
