Fighting on the Thai border escalates to strengthen the Cambodian regime?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den omstridte grensen mellom Thailand og Kambodsja er igjen i fokus, med de blodigste grensekampene på et tiår. Harde kamper med flystøtte og tungt artilleri pågår, mens grenseboere flykter. FNs sikkerhetsråd har bebudet et krisemøte med krav om våpenhvile.

 

Den 818 km lange grensen mellom de to landene, som begge er populære reisemål for millioner av utenlandske turister, har faktisk pågått siden grensen ble trukket i 1907 og har  jevnlig skapt spenning og rivalisering. Dette ettersom begge parter bestrider avgrensninger foretatt i regi av det tidligere franske kolonistyret i Kambodsja. Det skal være flere titalls omstridte kilometer langs grensen i flere områder. En FN-domstol tok imidlertid en avgjørelse vedørende den omstridte grensen i 2013, hvilket ikke synes å ha hjulpet.

Thailands regjering opplyser at det skal være drept 33 sivile og én soldat, mens de har evakuert mer enn 130.000 beboere. Forrige gang noen måtte bøte med livet i denne konflikten var i 2008 og 2011. Den gang mistet til sammen 28 mennesker livet, i tillegg til at flere titusen ble fordrevet.

Torsdagens sammenstøt oppsto etter at en thailandsk militærpatrulje hadde blitt såret av en landmine som rimeligvis hadde blitt taktisk plassert med hensikt å få åpnet en konfrontasjon. Thailand utviste straks den kambodsjanske ambassadøren og tilbakekalte sin egen.

Begge sider har beskyldt hverandre for å ha skutt først. Kambodsja beskyter tilsynelatende målrettet sivil infrastruktur, inkludert et sykehus som ble truffet av granater og en bensinstasjon av én rakett.

 

Autoritær statsledelse

 

Kambodsja er i praksis en autoritær stat med makten sentralisert i hendene på Det kambodsjanske folkepartiet – CPP, under ledelse av statsminister Hun Manet. Uavhengige medier og opposisjonspartier blir undertrykt. Valg er ikke frie eller rettferdige.

Det er i Kambodsja sterkt begrenset adgang for etablering av foreninger og avholdelse av forsamlinger. Vilkårlige arrestasjoner må påregnes. Rettsvesenet er ikke uavhengig, men benyttes av regjeringen som et politisk instrument for å beskytte denne mot medlemmer av opposisjonen eller menneskerettighetsforkjempere.

I henhold til grunnloven fra 1993 er Kambodsja et konstitusjonelt monarki med et demokratisk flerpartisystem. Det er det kambodsjanske folkepartiet CPP har styrt uavbrutt siden 1985. Dette sier seg selv å ha bevart fred og stabilitet.

CPP vant igjen valget i 2023. Det viktigste opposisjonspartiet hadde ikke fått delta og angivelig uavhengige nyhetsplattformer mistet sine lisenser.

Etter parlamentsvalget overlot statsminister Hun Sen, som hadde styrt landet uten avbrudd siden 1985, embetet til sønnen Hun Manet, som i august 2023 ble utnevnt til regjeringssjef etter sin far av kong Norodom Sihamoni. Andre kabinettmedlemmer overlot også sine stillinger til sine barn. Dette betyr at Kambodsja fortsatt styres av et lite antall mektige familier. For øyeblikket skal det visstnok ikke være noen indikasjoner på endring.

Grunnloven gir teoretisk riktignok kvinner likestilling, men disse diskrimineres nærmest likevel altomfattende, spesielt i arbeidsmarkedet. Vold mot kvinner skal være temmelig utbredt. Korrupsjon er et stort problem. Landets rangering på Corruption Perceptions Index – CPI, er 158 ut av 180 land.

 

Autoritære land lager konflikt med naboene

 

Det er gjerne slik at autoritært styrte land gjerne har konflikter med naboland eller som for konflikten med Tsjetsjenia, en overveiende muslimsk region i Nord-Russland. Dette for å påvirke nasjonalitets-følelsen og samle landet om ledelsen. Vi ser det samme har hendt og fortsatt hender i Russland.

Frihetskjempere i denne russiske regionen Tsjetsjenia ble angivelige holdt ansvarlig for terrorangrep i Moskva, hvilket senere medførte krig mot regionen, som konsoliderte den gang president Vladimir Putins begrensede og usikre makt i Russland. Det er påstått at Putins russiske hemmelige agenter besørget terrorhandlingene, hvilket Tsjetsjenias frihetskjemperne ble beskylt for å ha utført og som ble benyttet som påskudd for krigen mot regionen.

Tsjetsjenia grenser mot det «frie» Georgia, men altså fortsatt ligger innenfor Russlands grenser. Krefter i denne regionen ønsket denne løsrevet fra Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen.

Senere angrep president Putin Ukraina, Ukraina skulle angivelig ryddes for nazister. Dette for igjen å konsolidere Putins makt som begynte å bli slitt. Det vil være utenkelig å tro at Putin vil akseptere noen fredsløsning, hvor Ukraina forblir arealmessig som det var forut. Dersom russerne ikke vinner betydelig areal må Putin holde krigen gående simpelt hen for selv å overleve. Alternativet til fred er at Putin internt blir eliminert eller vinner kampen. Den selvoppnevnte fredsmekleren Donald Trump blir i prinsippet kun holdt for narr. Det er nok imidlertid flere berørte faktorer, blant annet at Kina ikke vil tillate at Russland taper mot Ukraina krigen.

Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link https://em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/ og «133 people killed and 145 injured during terrorist attack in Moscow» – link: https://em24.uk/133-people-killed-and-145-injured-during-terrorist-attack-in-moscow/

 

Line of Actual Control – LAC

 

Det samme problemet har India med Kina tilknyttet den 3.488 km lange grensen mellom de to landene – «McMahon-linjen» som ble til i henhold til Simla-konvensjonen fra 1914. Den bilaterale avtalen ble forhandlet fram i byen Simla i India og ble signert av Tibet og Storbritannia.

De kinesiske myndigheter godtok hverken Tibets grenser eller uavhengighetserklæring. McMahon-linjen eller «Line of Actual Control – LAC», er imidlertid blitt de facto-grensen mellom India og Kina inkludert kinesisk Tibet.

Etter Kinas okkupasjon av Tibet bestrider imidlertid Kina hele McMahon-linjen, som grenser mot India, hvilket danner basis for pågående grensekonflikter.

Det henvises til artiklene «China’s standard map» – link:  https://em24.uk/chinas-standard-map/ og «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Felles fiende samler folket

 

Den greske filosofen Aristoteles sine skrifter dekker et bredt spekter av emner som spenner over naturvitenskap, filosofi, lingvistikk, økonomi, politikk, psykologi og kunst. Han skrev, «Felles farer forener selv de bitreste fiender». Andre har sagt, «Give people a common enemy, and you will give them a common identity».

Det er altså tilsynelatende det samme som skjer i Kambodsja, som for øvrig synes å ha skjedd eksempelvis i Russland og Kina. Landets betraktede korrupte styre påstarter fiendtligheter mot sine naboland skjer rimeligvis  for å påvirke landets befolknings nasjonale følelser i felles kamp mot en felles «fiende».

 

Featured image: Thailandsk pansrede kjøretøy nær den kambodsjanske grensen

28/07/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!