ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
President Donald Trump har sagt at han kommer til å møte Russlands president Vladimir Putin i Alaska førstkommende fredag den 15. august. Trump mener åpenbart at det vil være mulig å komme til enighet om en avslutning på den pågående krigen mellom Russland og Ukraina.
En talsmann for Kreml har bekreftet avtalen om møtet mellom den amerikanske og den russiske presidenten i Alaska. Noen representant for Ukraina som naturligvis i tilfelle burde representere Ukraina, normalt landets president Volodymyr Zelenskyy, er imidlertid ikke blitt innbudt som deltager i møtet.
Ikke reelt valg

President Volodymyr Zelenskyy
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy sa at enhver løsning må inkludere Ukrainas deltagelse. Den åpenbart tilsidesatte presidenten la til at landet er klar til å samarbeide med alle partnere mot en «varig fred».
Zelenskyy har imidlertid gitt klart utrykk for at denne ikke godtar avgivelse av noen landområder. Ukraina er imidlertid avhengig av amerikanske våpen og goodwill. Russerne kan med letthet eskalere antall drap på sivile ukrainere omfattet kvinner og barn.
Vil president Zelenskyy derfor ha noe reelt selvstendig valg til avtalen som eventuelt vil kunne bli inngått i Alaska på fredag, i president Trumps åpenbare streben etter å motta Nobels Fredspris?
Det vises til avsnittet «Forhandling mulig, men ikke med Zelenskyy» i artikkelen «Ceasefire in 10 to 12 days as an alternative to sanctions» i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – link: https://em24.uk/ceasefire-in-10-to-12-days-as-an-alternative-to-sanctions/
Kunngjøringen om dette møtet i Alaska kom uventet bare timer etter at Trump hadde signalisert at Ukraina muligens måtte avgi territorium for å avslutte krigen, som startet med Russlands fullskala invasjon av sitt naboland i februar 2022.
Den amerikanske egenrådige presidenten har ikke gitt noen detaljer om hvordan hans forslaget ville se ut. Det forventes imidlertid ikke at Putin, med dennes ulvelignende opptreden, ville stilt til disposisjon i noe møte, dersom denne ikke hadde fått noe av statsdumaens annekterte områder «som åte». Det henvises til artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/
Annektering

Russlands statsduma
Det siteres fra ovennevnte artikkel, blant annet fra avsnittet «Bufferen» – sitat: «Etter at president Putin godkjente appellen fra Russlands statsduma om å anerkjenne Øst-Ukrainas utbryter-regioner, Donetsk og Luhansk, som «uavhengige» folkerepublikker, vil det rimeligvis i ettertid dreie seg kun om Ukrainas vestlige del som egen selvstendig enhet, ettersom dennes østlige del muligens må ansees som evig tapt, slik som også Krim-halvøya. Skal Russland gå på akkord med sine tidligere beslutninger må nok Russland eventuelt tape i en krigssituasjon, hvilket må anses totalt utenkelig.»
Som tidligere kollegaer

President Donald Trump
Trump er nok ikke så forskjellig fra andre av USAs presidenter som mange gjerne vil tro. Han tjener sitt land under Det republikanske partiets eller GOP’s (– the Grand Old Party’s) vaktsomme øyne. Trump er imidlertid mindre akademisk. Denne er vel å benevne som «en grovsmed».
Det siteres herom fra avsnittet «Samarbeid og ubalanse» i tidligere artikkel «EU and China interrupted a two-day summit after only one day» – link: https://em24.uk/eu-and-china-interrupted-a-two-day-summit-after-only-one-day/ – Sitat: «Det bør imidlertid tilføyes at president Trump altså hverken er noen utpreget akademiker eller kan ha noe makroøkonomisk kompetanse. Trump er en praktisk handlingens mann med tilsynelatende plutselige innfall. Men er det korrekt? Det er nok mer naturlig å tro at «fenomenet Trump» utnyttes av et velredigert, mesterlig kompetent GOP.»
Trumps forslag i Alaskamøtet vil trolig vil bli bytte av territorier, angivelig til beste for begge parter etter Trumps mening. De for det meste erobrede oblastene Donetsk, Luhansk, Zaporizhzhia og Kherson, samt dessuten Krim-halvøya, vil rimeligvis komme til forbli russiske. Det vises til artikkelen «Russland bestrider krigsforberedelser mot Ukraina» – link: https://em24.uk/russland-bestrider-krigsforberedelser-mot-ukraina/
Restene av Ukraina må forplikte seg til ikke å bli medlem av Nato. Det vises til artikklen «Refleksjoner tilknyttet Ukrainakrisen» – link: https://em24.uk/refleksjoner-tilknyttet-ukrainakrisen/
Det gjenværende av landet må redusere sitt bestående forsvar og bli stilt til rådighet for et nytt russisk angrep når denne pånytt har konsolidert, eller igjen befestet sitt angrepspotensiale. Det hvite hus forsøker å påvirke europeiske ledere til å godta en sådan avtale. Det vises til artikkelen «Desperate mobilisation of Russian reserves – link: https://em24.uk/desperate-mobilisation-of-russian-reserves/
Det er imidlertid ikke helt sikkert at det vil komme til å bli noen avtale, med henvisning til tidligere artikkel «Istanbul negotiations between Russia and Ukraine ended without result» – link: https://em24.uk/istanbul-negotiations-between-russia-and-ukraine-ended-without-result/
Skadeskutt angrepspotensiale

Russisk stridsvognenhet
Den hittil pågående krigen har sterkt redusert russisk angrepspotensiale i den grad at angrepet mot nabolandet har transformert det russiske feilslåtte militære angrepet til kun terroriserende og drepende drone- og missilangrep mot sivilbefolkningen. Altså ikke en taktikk som skulle illustrere en russisk sterk bjørn, men derimot en slu underdanig ulv – en «lystmorders» taktikk. Det må påregnes at møtet mellom Trump og Putin er et ledd i ulvens snedige treneringsmetodikk. Ulven lærte angivelig sin angreps form i kamp mot rottene under oppveksten i St. Petersburg.
Det vises til artikkelen «Desperate mobilisation of Russian reserves» – link: https://em24.uk/desperate-mobilisation-of-russian-reserves/, samt til avsnittet «Angrep beste forsvar» i artikkelen «Putin Saber-Rattling with Tactical Nuclear Weapon» – link: https://em24.uk/putin-saber-rattling-with-tactical-nuclear-weapon/
Featured image: Fra Alaska
10/08/2025
