ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
President Donald Trump og hans framtidige etterfølgere, fikk fredag betydelig utvidet makt ettersom det konservative flertallsoppnevnte Supreme Court, med 6 mot 3 stemmer, begrenset lavere domstolers makt til å blokkere en presidents ordre.
President Donald Trump sa at beslutningen var en «monumental seier for grunnloven, maktfordelingen og rettsstaten». Heretter kan Trump iverksette mange av sine kontroversielle direktiver som kan gi voldsomme konsekvenser for titusener av menneskeskjebner. Herunder blant annet fjerning av fødselsrettslig amerikansk statsborgerskap med utstedelse av personnummer. Alle domstoler som har vurdert direktivet har erklært dette grunnlovsstridig.
Høyesterettskjennelsen hindrer dommere eventuelt raskt å stanse Trump-administrasjonens ulovlige handlinger. Tempoet i den rettslige prosessen i føderale retter er ellers generelt sen. Utførte handlinger, når en domstol erklærer disse ulovlige, eksempelvis å sende migranter til en stat uten rettssikkerhet, kan oftest ikke straks endres og migranten kan da allerede være henrettet.
Økende makt
President George W. Bush
Presidentens makt har generelt vært stigende siden midten av 1900-tallet idet den administrative staten innen presidentens område har vokst, blant annet ble hærene beholdt etter at Den andre verdenskrig skled over i Den kalde krigen.
Imidlertid avtok presidentmakten på 1970-tallet grunnet Watergate-skandalen og Vietnam-krigen. Høyesterett dømte presidentskapet. President Richard M. Nixon ble eksempelvis dømt til å levere Watergate opptak. Begge partier samarbeidet for å vedta lover som skapte grenser for presidentmakten, men nå øker presidentens makt, dette påbegynte spesielt etter terrorangrepene den 11. september 2001.
Etter 9/11-angrepet vedtok Kongressen Authorization for Use of Military Force – AUMF. Gjerne benevnt en AUMF fullmakt, som ga den gang president George W. Bush fullmakt til å gjennomføre de tiltak som etter hvert ble nødvendig i «den globale krigen mot terror». Det vises til avsnittet «9/11-angrepet» i artikkelen «Who can declare war in the United States?» – link: https://em24.uk/who-can-declare-war-in-the-united-states/
Omformet Supreme Court
Høyesterettsdommer Amy Coney Barrett
President Trump ønsker ingen avkortning i sin autoritet og møter liten motstand fra en Høyesterett han omformet under sin første periode.
Tilsettingen av Amy Coney Barrett til høyesterettsdommer for å etterfølge den høyt aktede, avdøde demokratiske Ruth Bader Ginsburg, medførte en klar høyredreining i den amerikanske høyesterett.
Det vises til en del artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – relatert til utviklingen i Supreme Court, herunder: «Amy Coney Barrett beskikket som høyesterettsdommer i USA» – link: https://em24.uk/amy-coney-barrett-beskikket-som-hoyesterettsdommer-i-usa/
Siden 2020, med utnevnelsen av 3 dommere av den republikanske presidenten Trump, har Supreme Court ut av 9 dommere, 6 dommere utnevnt av republikanske presidenter. Den demokratiske presidenten Joe Biden utnevnte én dommer, men utnevnelsen endret ikke den partiske balansen.
Videre vises til artikler tilknyttet president Bidens ønske om å endre Supreme Court, «President Joe Biden ønsker endring i Høyesterett» – link: https://em24.uk/president-joe-biden-onsker-endring-i-hoyesterett/ og «President Biden considering proposals on changing Supreme Court’s term limits and ethics code» – link: https://em24.uk/president-biden-considering-proposals-on-changing-supreme-courts-term-limits-and-ethics-code/
President Biden fikk imidlertid kun anledning til å ansette høyesterettsdommer Ketanji Brown Jackson som erstattet Stephen Breyer, hvilken pensjonerte seg den 30. juni 2022. Det vises til artiklene «Første fargede kvinne i U.S. Supreme Court» » – link: https://em24.uk/forste-fargede-kvinne-i-u-s-supreme-court/ og «Ketanji Brown Jackson bekreftet høyesterettsdommer» – link: https://em24.uk/ketanji-brown-jackson-bekreftet-hoyesterettsdommer/ Denne ansettelsen endret imidlertid ikke rettens politiske stilling.
Supreme Court bestemmelser gjorde det mulig for den straffedømte Donald Trump å stille i presidentvalget. Det vises til artiklene, «Will the US Supreme Court corrupt itself?» – link: https://em24.uk/will-the-us-supreme-court-corrupt-itself/ og «US Supreme Court rules Trump can remain on 2024 ballot» – link: https://em24.uk/us-supreme-court-rules-trump-can-remain-on-2024-ballot/
Kongressen har ikke ivaretatt sin konstitusjonelle rolle
Den amerikanske Kongressen
Det er også andre begrensninger på presidentenes utøvelse som er fjernet, herunder å avsette generalinspektørene og tilsidesette Justisdepartementets juridiske rådgivere, som våket over presidentenes politikk og presidentordre.
Under det seneste valget fikk GOP flertallet i Kongressen. Republikanerne har således fullstendig kontroll, hvilket president Trump i sin helhet vet å utnytte. Noe han også ga utrykk for tilknyttet kommentarene vedrørende fredagens beslutning i Supreme Court.
Kongressen har således gjort lite for å forsvare sin konstitusjonelle rolle mot president Trumps inngrep, som blant annet omfatter ensidig nedbygging av etater som Kongressen forut har lovfestet. Dette å ikke kunne å sparke embetsmenn i strid med lovbestemte grenser, samt å nekte å bruke midler som lovgivere hadde autorisert og bevilget.
Fjerner utroe republikanere
Kongressrepresentant Thomas Massie
Forrige uke bombet Trump ensidig iranske atomanlegg uten å ha fått forhåndsgodkjenning fra Kongressen. Et tema hvilket ble behandlet i ovennevnte artikkel «Who can declare war in the United States?».
Kongressrepresentanten Thomas Massie, som altså forut hadde vært dommer i Lewis County i Kentucky og har sittet i Kongressen siden november 2012, benevnte Trumps angrep på Iran som grunnlovsstridig. Dette ettersom den tidligere dommeren visste at det kun var Kongressen som har makt til å erklære krig.
President Trump skal ha reagert voldsomt mot representant Massies utspill. Trump skal ha truet med å ville støtte dennes utfordrere ved kommende primærvalg. Dette mente Trump ville avslutte Massies politiske karriere.
Det siteres fra en påfølgende artikkel i EM24 EuropMedia, «The US has bombed Iran’s nuclear facilities» – link: https://em24.uk/the-us-has-bombed-irans-nuclear-facilities/ – sitat fra avsnittet «Forpliktet i henhold til forsvarsavtale»; «USA var på forhånd forpliktet i henhold til avtale fra 2022 med tidligere president Joe Biden, til å tiltre i forsvar av Israel mot Iran for å hindre at Iran kom i besittelse av atomvåpen. Det nytter selvfølgelig ikke å vente til at atomvåpen hadde blitt benyttet før reaksjon.»
Det vises til artiklene «Irans atombombe-planer» – link: https://em24.uk/irans-atombombe-planer/ og «Iran fastholder forhandlingsnekt av atomavtalen» – link: https://em24.uk/iran-fastholder-forhandlingsnekt-av-atomavtalen/, samt «USA and Israel sign agreement to deny Iran nuclear weapons» – link: https://em24.uk/usa-and-israel-sign-agreement-to-deny-iran-nuclear-weapons/»
President Trump hadde derfor muligens sin beslutning om angrepet på Iran juridisk på det tørre.
Vi alle er redde for Trump
Senator Lisa Murkowski
Uansatt vil nok president Trumps reaksjon mot den tidligere dommeren, den republikanske, kongressrepresentanten fra Kentucky, fraholde enhver republikaners protest mot Trumps beslutninger. Den republikanske Alaska-senatoren Lisa Murkowski skal offentlig ha uttalt at «vi er alle redde for Trump». Det må vel derfor forventes en tilsvarende behandling fra Trump vedrørende henne.
Featured image: USA’s Supreme Court
27/06/2025
