Threat of tariffs has been dropped along with the use of force in the Greenland issue

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES  

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia –www.em24.uk – «US import tax for countries that oppose US takeover of Greenland» – link: https://em24.uk/us-import-tax-for-countries-that-oppose-us-takeover-of-greenland/

 

Verdens økonomiske forum

 

USAs president Donald Trump holdt onsdag mer enn en timelang tale til frammøtte ledere fra stater og næringsliv i Verdens økonomiske forum i Davos.

President Trump berettet at de bebudende tollsatser på 10 prosent ikke vil innført, som han hadde truet med å innføre mot åtte europeiske nasjoner. Tollsatser skulle tre i kraft den 1. februar, med økting til 25 prosent den 1. juni. Dette med mindre disse nasjonene ikke tillot at USA kunne ta kontroll over den arktiske øya Grønland.

Det vises til tidligere artikkel – «US import tax for countries that oppose US takeover of Greenland» – link: https://em24.uk/us-import-tax-for-countries-that-oppose-us-takeover-of-greenland/

 

Et «rammeverk»

President Trump hadde imidlertid et innlegg på sin sosiale medias plattform onsdag hvor denne opplyste om et møte han hadde hatt med generalsekretær i Nato Mark Rutte. Disse hadde sammen dannet et «rammeverk» for en framtidig avtale med Danmark tilknyttet Grønland, samt hele den arktiske regionen.

På grunn av dette alternative «rammeverket» var det ikke lenger aktuelt å innføre de anførte tollsatsene mot de åtte europeiske landene. Presidenten hadde allerede forut meddelt at det ikke var aktuelt å ta Grønland med makt, hvilket denne også hadde truet med.

Handelskrigen med Europa på pause

Den danske regjeringen ønsket selvfølgelig denne nyheten velkommen. Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen skal deretter ha uttalt – sitat: «Vi er glade for at president Trump har utelukket å ta Grønland med makt og satt handelskrigen med Europa på pause.» Utenriksministeren hadde tilføyd; «La oss nå sette oss ned og finne ut hvordan vi kan håndtere de amerikanske bekymringene om sikkerheten i Arktis, samtidig som vi respekterer Kongeriket Danmarks «røde linjer».

Forsøkes dansker og grønlendinger overstyrt?

Selv om en umiddelbar handelskrig mellom Europa og USA om Grønland rimeligvis var satt i bero, hadde president Trumps foruroliget europeerne med sine trusler vedrørende framtidig stabilitet i USAs politikk. Europeerne vil nok derfor heretter ta beslutninger hensyntatt muligheter for senere overraskende amerikanske avgjørelser. Dessuten er spørsmålet Grønland eksempelvis ennå ikke avsluttet. Danmark og Nato-alliansen for øvrig, samarbeider uansett til tross for pågående krise med USA, for å bygge flere amerikanske militærbaser på øya.

Trump ga få detaljer om sin Grønlandsplan. Denne klargjorde eksempelvis ikke om det angivelig påberopte «rammeverket».

Generalsekretær Rutte meddelte imidlertid at det sentrale spørsmålet om dansk suverenitet over Grønland, ennå ikke hadde blitt diskutert. Generalsekretæren skal imidlertid visstnok ha ymtet om at dette spørsmålet heller ennå ikke var inkludert i den eventuelle kompromiss-løsningen som ble diskutert blant de involverte NATO-medlemmene.

I Danmark hersker det generelle synspunktet at Grønlandssaken langt fra er avsluttet. Dessuten presisert at enhver mulig avtale tilknyttet øya fortsatt må utarbeides i fellesskap mellom Grønland, Danmark og USA.

 

Danskene kan forhandle om alt unntatt suverenitet!

 

Den danske statsministeren Mette Frederiksen har sagt at «danskene kan forhandle om alt omfattet politikk. Dette innbefattet sikkerhet, investeringer og økonomi». Statsministeren presiserte imidlertid bestemt, «men vi kan ikke forhandle om vår suverenitet.» Torsdag skal hun i bemerkning ha bekjentgjort, «Jeg har blitt informert om at dette heller ikke har vært tilfelle».

Suverenitet kan således altså ikke til forhandling, men er diskutert i New York Times om at Danmark skulle avgi små områder av Grønland der USA bygger sine militærbaser. Det er altså dette som hemmeligholdes for å bli slengt på bordet som et forlik. Tilbakeholdelse av forslaget hindrer demonstrasjoner mot dette. Informasjonen kommer visstnok angivelig fra en ikke navngitt amerikansk funksjonær. Tilbudet lyder imidlertid intelligent som et kompromiss.

 

Stadfester den danske statsministerens uttalelse 

 

En av to grønlandske lovgivere i det danske parlamentet, Aaja Chenmitz, sa at «NATO har under ingen omstendigheter rett til å forhandle om noe uten oss på Grønland».

 

De britiske militærbasene Akrotiri og Dhekelia på Kypros

 

Dette vil i tilfelle bli en ordning som vil ligne på statusen for de to militærbasene britene kontroller på Kypros – Akrotiri og Dhekelia. Disse basene har vært under britisk suverenitet siden Kypros ble uavhengig i 1960. Angjeldende traktat har blitt endret siden, men i hovedsak regnes basene fortsatt som britisk territorium.

 

Sikkerheten ikke god nok

I argumentasjonen for å skaffe seg Grønland har president Trump påberopt trusselen fra kinesiske og russiske fartøy i aktivitet rundt øya. Dette selv om Danmark hevder at det ikke er påvist noen sådan trussel i dag.

NATO-allierte forsikret imidlertid USA om at de vil styrke «sikkerheten i Arktis tidlig i 2026.» Storbritannia har dog etterlyst opprettelse av en arktisk vaktpost. Dette svært likt den tilnærmingen NATO har tatt vedrørende «den baltiske vaktposten» for å øke overvåkingen av skip i Østersjøen, etter at kritiske undersjøiske kabler ble kuttet.

 

Allerede tilstedeværelse på Grønland

 

USA har konstant hatt en militær tilstedeværelse på Grønland siden etter andre verdenskrig. I henhold til en avtale fra 1951 med Danmark, kan USA bringe så mange tropper de ønsker til Grønland. For tiden har amerikanerne allerede mer enn 100 militærpersonell permanent stasjonert ved sin Pituffik-base, den tidligere Thule-basen, på den nordvestlige spissen av territoriet. Så diskusjoner for å komme til en avtale kan dreie seg om en reforhandling av den allerede eksisterende avtalen.

 

Grønland nødvendig for USAs sikkerhet

 

President Trump har stadig hevdet at USA trenger Grønland for å beskytte seg mot mulige angrep fra Russland og Kina. Han har sagt at Grønland er avgjørende for hans plan om å bygge et «Golden Dome-forsvarssystem», designet for å beskytte USA mot missilangrep, og at europeiske allierte kan samarbeide i dette arbeidet.

Det vises til avsnittet «Amerikansk Iron Dome» i artikkelen «The meeting on Greenland in Washington does not change the disagreement» – link: https://em24.uk/the-meeting-on-greenland-in-washington-does-not-change-the-disagreement/

 

Andre begrunnelser

 

President Trump har i sin argumentasjon av og til uteglemt at i tillegg til selvfølgelig Grønlands strategiske beliggenhet, er USA ute etter uutnyttede angivelige store reserver av sjeldne jordartsmineraler og andre mineraler på Grønland, hvilke er avgjørende for en rekke teknologier. Totalt sett finnes 25 av 34 mineraler som EU-kommisjonen anser som «kritiske råvarer» på Grønland, inkludert grafitt, niob og titan, ifølge Danmarks og Grønlands geologiske undersøkelse fra 2023.

Dessuten ønsker vel Trump å bli forbundet historisk som den presidenten som utvidet USAs territorier med Grønland.

 

Putin ønsker å bli husket

 

På samme vis som den amerikanske presidenten, ønsker vel den russiske presidenten Vladimir Putin å bli den russiske lederen som gjenvant den tapte andel av det russiske domene. Det er ikke umulig at disse to presidentene som forhandlere har like ambisjoner på dette punkt, men for president Putin kan krig dog opplagt være begrunnet av andre nødvendigheter, slik som en konstant krigssituasjon.

Det vises til artikkelen «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/

Når det gjelder disputten om Grønland vil selvfølgelig mange forståsegpåere mene at presidenten Putin sikkert gjerne ser at Nato-alliansen splittes av krangel. Dette idet denne presidenten har sagt seg lite fornøyd med de tidligere presidentene Mikhail Gorbachev av Sovjetunionen og senere Boris Jeltsin av Russland, sine håndteringer av Moskvas domene i Øst-Europa. Mange spekulerer derfor i at den russiske nåværende presidenten ser for seg en krig mot noen av Russlands Nato-tilhørende naboer, som karakteriseres som europeiske demokratier, vest for Russland, innen Europa. Derfor har nok EU bestemt seg for ikke å være forsvarsmessig avhengig av andre innen utgangen av 2030.

 

Featured image: President Donald Trump

22/01/2026

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!