Japan, China and South Korea resume FTA negotiations

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Statsministrene Li Qiang i Kina, Fumio Kishida i Japan og Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol møttes i Seoul i Sør-Korea på mandag med hensikt å gjenopprette dialogen mellom disse tre regionale, største økonomiske nasjonene. Et slikt møte har ikke skjedd siden 2019 før covid-pandemiens utbrudd.

Frihandelsavtalen (FTA) vil omfatte Kina-Japan-Sør-Korea, hvilke i dag utgjør 25 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet – BNP og 20 % av verdens økonomi, ble foreslått dannet i 2002, men de første forhandlinger om avtalen kom først i gang i 2012, med første offisielle samtaler i mars året etter i Seoul, og senere i Kina og Japan gjennom hele 2013.

Den trilaterale frihandelsavtalen FTA

Japans, Kinas og Sør-Koreas flagg

Til tross for forslaget om avtalen visstnok opplyses å stamme fra 2002, sa en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet på en pressekonferanse mandag, at «i anledning 25-årsjubileet for etableringen av den trilaterale samarbeidsmekanismen, er det av stor betydning å holde et nytt ledermøte, for å markere gjenstart av samarbeidet.» Med hensyn til det angivelige 25-års jubileum, synes som at forslaget til avtalen må være fremmet fra et hold allerede i 1999, uten at vi behøver å dvele ved dette.

Felles uttalelse tilknyttet møtet

Fra det trilaterale summit møtet

Etter møtet i Seoul utstedte nasjonene en felles uttalelse hvor alle lovet angivelig å være enige om å skape en «trilateral frihandelsavtale», omfattet et større praktisk handelspolitisk sam-arbeid, dog uten å berøre saker om hvilke det er enighet om total uenighet, men klima-endringer, utveksling av studenter og katastrofehjelp skulle i alle fall inngå i samarbeidet, i tillegg til ordinær handel.

Det ble imidlertid særlig nevnt en felles målsetting om «av-atomisering» av hele Koreahalvøya, hvilket under de nåværende omstendighetene på øya, åpenbart vil være å betrakte som en formidabel sikker «skivebom», dette hensyntatt at Kina signerte på den felles uttalelsen tross betraktning av landets generelle politikk opp gjennom årene, som tilsynelatende beror uten endring.

Proforma samarbeid?

Kinas største handelspartnere i 2024

Japan og Sør-Korea, som politisk begge sitter velordnet sammen med gode venner på samme grønne gren, har de siste årene stadig utvidet sitt samarbeid, også inkludert sin garantist USA, mens Kina vagler på en vissen gren bestående av vennenes erklærte fiender; Russland og Nord-Korea.

Kina forsøker imidlertid å utvide sitt kontaktnett, men dette vil neppe ha noen økonomisk betydning som vil demme opp mot blant annet tapet på det amerikanske markedet, etter at amerikanerne utvidet med beskyttelsestoll for sin egen industri. Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Handelskrigen mellom Kina og USA» – link: https://www.em24.uk/handelskrigen-mellom-kina-og-usa/ og «Xinjiang-boikott av bomull» – link: https://www.em24.uk/xinjiang-boikott-av-bomull/

Enorm økning i tollsatsene har skjedd blant annet for metaller, men særlig for utstyr til oppfanging av klima-besparende produkter som har fått økning av tollsatsen til 50 %, for ikke å forglemme el-biler som vil bli belastet med mer enn 100 %. Tydeligvis har amerikanerne lært av Kinas egen håndtering av Australia. Det vises til artiklene «Kina driver skremselspolitikk mot Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-driver-skremselspolitikk-mot-australia/ og «Red security line for the United States – China and US secretary of defense meet in Singapore» – link: https://www.em24.uk/red-security-line-for-the-united-states-china-and-us-secretary-of-defense-meet-in-singapore/

Disse satsene pålagt under Biden-administrasjonen, kan ikke forventes å bli mindre om Biden skulle tape valget til høsten hensyntatt trusler fra hans motpart. Kinas statsminister Li kritiserte følgelig strekt Japan og Sør-Korea for disses tette samarbeid med USA, som legger destruerende dumper i veien for kinesiske produkter slik at Kina simpelthen blir nødt til å finne alternative marked. Japan og Sør-Korea er blitt utpekt som sådanne marked.

Det må også påregnes at Kina vil komme til å gjøre forsøk på å fri til det enormt folkerike India, hvilket rimeligvis vil komme til å tjene på nærmere samarbeid. Det vises til artiklene «Kina sementerer innflytelse i Asia- og Stillehavs-handelen» – link: https://www.em24.uk/kina-sementerer-innflytelse-i-asia-og-stillehavshandelen/ og «Kan India kutte økonomisk forbindelse til Kina?» – link: https://www.em24.uk/kan-india-kutte-okonomisk-forbindelse-til-kina/

Dette gjelder også andre folkerike land i Sørøst-Asia, slik at det for Kina vil lønne seg å tilbakeholde sine egne geografiske ekspansjonsambisjoner i tilliggende havområder, samt også Taiwan som faktisk vil kunne være en god talsmann for Kina, etter at disse ved ufornuftig politikk mistet Hong Kong som representant for omverden. Det vises til artiklene «Heftige demonstrasjoner i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/heftige-demonstrasjoner-i-hong-kong/ og eksempelet «Indonesia nekter Kina kull» – link: https://www.em24.uk/indonesia-nekter-kina-kull/

Det råtne eplet i kurven

Råttent eple i kurven

Mange omstridte spørsmål må ha flakset gjennom den pågående diskusjonen bestående av både relevante og utopiske tema. «Det råtne eplet i kurven», Nord-Korea, ble selvfølgelig viet spesiell oppmerksomhet etter at Pyongyang bare få timer i forveien hadde kunngjort sine planer om å skyte opp tre satellitter i år. Den første av disse vil være en ny militær spion-satellitt i kommende uke, med formål å overvåke de amerikanske, eksponerende militære trusler i regionen. Det vises til artiklene «The G7 nations’ statement on North Korea» – link: https://www.em24.uk/g7-nations-statement-on-north-korea/ og «North Korea is preparing for war»- link: https://www.em24.uk/north-korea-is-preparing-for-war/

Både Kishida og Yoon kom med programfestet oppfordring til Nord-Korea om å skrinlegge dennes planlagte oppskytninger, som ville være i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjoner, og øke den politiske spenningen i regionen. Det vises til artiklene «Joint response to nuclear threats from North Korea» – link: https://www.em24.uk/joint-response-to-nuclear-threats-from-north-korea/ og «Threat of nuclear attack on Seoul» – link: https://www.em24.uk/threat-of-nuclear-attack-on-seoul/

Ingen løsning på Koreakrigen

La oss ende Koreakrigen

Alle lederne, også den kinesiske statsministeren som møtte for president Xi Jinping, var enige om å fortsette arbeidet for å komme fram til en politisk løsning av spørsmålet om den koreanske halvøya. En krise som har pågått i nær trekvart århundre, fra 1950 delvis på grunn av kineserne. På sommeren det nevnte året strømmet nær hundre tusen nordkoreanske soldater over grensen langs den 38. breddegraden mot Sør-Korea. Amerikanske tropper gikk inn i krigen på Sør-Koreas vegne, ettersom det ble oppfattet som en generell krig mot den internasjonale kommunismen.

Det kom i 1953 til en slags våpenhvile med nordkoreanerne idet det ble fryktet at krigen skulle ende med krig mot både Russland og Kina. Det ble i Koreakrigen beregnet at omkring 5 millioner soldater og sivile ble drept. Situasjonen slik som den ble inngått ved våpenhvilen, beror fortsatt i dag. Kina, som har en gjensidig forsvarsavtale med Nord-Korea, mener Sør-Korea og dets allierte USA må gi innrømmelser til Nord-Korea og benytte militært press. Det vises til artikkelen «Nord-Korea ignorerer Biden-administrasjonen» – link: https://www.em24.uk/nord-korea-ignorerer-biden-administrasjonen/

President Yoon skal ha oppfordret Kina til å sørge for opprettholdelse av ikke-spredningsavtalen for atomvåpen, dessuten hjelpe nordkoreanske avhoppere hvilke kineserne betrakter som illegale, økonomiske migranter. Avhopperne blir av kineserne returnert til hjemlandet hvor disse straffes med tvangsarbeid, tortur og henrettelse.

Det vises til artiklene «The tension between North and South Korea is escalating» – link: https://www.em24.uk/the-tension-between-north-and-south-korea-is-escalating/ og «Forbindelse mellom Nord- og Sør-Korea gjenopptas» – link: https://www.em24.uk/forbindelse-mellom-nord-og-sor-korea-gjenopptas/

Øst- og Sør-Kinahavet

Øst- og Sør-Kinahavet

Den japanske statsministeren Kishida skal særlig ha påpekt Kinas militære aktiviteter i Øst- og Sør-Kinahavet, samt tilsidesettelse av menneskerettigheter i Hong Kong og Xinjiang. Det vises til artiklene «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/ og «German companies relocate from China to Japan» – link: https://www.em24.uk/german-companies-relocate-from-china-to-japan/

Kinas opptreden tilknyttet Taiwanstredet bekymrer både Japan og Sør-Korea, samt det øvrige internasjonale samfunnet. Kina ble derfor oppfordret til å bevare status quo med hensyn det demokratiske Taiwan. Statsminister Li fastholdt imidlertid at forholdet til Taiwan er en nasjonal sak. Det vises til artiklene «President Biden konfirmerer forpliktelsen til Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-konfirmerer-forpliktelsen-til-taiwan/, «Full diplomatisk forbindelse mellom USA og Taiwan» – link: https://www.em24.uk/full-diplomatisk-forbindelse-mellom-usa-og-taiwan/, «Will China invade Taiwan by 2027?» – link: https://www.em24.uk/will-china-invade-taiwan-by-2027/, «The Philippines is bracing itself against China on the Taiwan issue» – link: https://www.em24.uk/the-philippines-is-bracing-itself-against-china-on-the-taiwan-issue/ og «There is no status quo situation of Taiwan any more» – link: https://www.em24.uk/there-is-no-status-quo-situation-of-taiwan-any-more/

Ikke blokk-politikk

Blokk-politikk

Statsminister Li sa ellers, slik det siteres fra dagens utgave av kinesisk statsmedia rapportert av en kinesisk nyhetsagent, at «en avtale mellom de angjeldende landene må eventuelt være i en ånd av «strategisk autonomi» med opprettholdelse av bilaterale relasjoner, fremme en multipolar verden og motsette seg å spille på blokk- eller leirpolitikk».

Alle de tre land mente at den trilaterale dialogen var viktig og måtte fortsette for ikke å eskalere spenningene i regionen. Det vises imidlertid til artikkelen «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/

En sørkoreanske nyhetsformidler meddelte at det i den «trilaterale sesjonen ble diskutert seks spesifikke områder for å fremme samarbeid. Dette omfattet økonomi og handel, bærekraftig utvikling, helsespørsmål, vitenskap og teknologi, katastrofe- og sikkerhetshåndtering, samt utveksling av mennesker (studenter).»

Kinesiske analytikere skal ha uttalt at «de tre store økonomiene i Øst-Asia prøver å gjenoppta det trilaterale samarbeidet innen feltene økonomi, handel og kulturell utveksling, der de tre landene deler brede felles interesser og likheter, mens de legger til side forskjellen i andre vanskelige emner, inkludert historiske og tøffe emner, suverenitetsspørsmål, samt ellers ideologiske forskjeller». Det vises til artikkelen «Australia and China reinitiate trade» – link: https://www.em24.uk/australia-and-china-reinitiate-trade/

Regional avtale grunnet Kinas svake økonomi

Negativ trend

Kinesiske analytikere tilbakeviste japanske medias utsagn om at Kina ønsker å starte på nytt på grunn av landets svekkede økonomi, men at landet derimot har som mål å gi bidrag til regional og global økonomisk stabilitet og utvinning. Kinas økonomiske vekst nådde 5,3 prosent i årets første kvartal, hvilket rimeligvis signaliserer en stabil økonomisk oppgang framover. Det vises imidlertid til artikkelen «China’s exclusion from the world’s community» – link: https://www.em24.uk/chinas-exclusion-from-the-worlds-community/

Når en frihandelsavtale er nådd, vil denne kunne bringe ytterligere styrke i handel og investering, samt materielle fordeler til alle de tre involverte lands samfunn, samt bidra til økonomisk integrasjon.

Hvis japanske media mener at Kinas økonomi er svekket og må ha hjelp fra Japan og Sør-Korea, burde pressen heller sjekke Japans egen økonomi som krympet 2 prosent i første kvartal. Denne var negativ i første kvartal grunnet både lavere forbruk, samt ekstern etterspørsel. Landets sentralbank må tydeligvis øke styringsrenten som har vært på nesten et nullnivå. Det vises til artiklene «Will China’s economy follow Japan’s fate?» – link: https://www.em24.uk/will-chinas-economy-follow-japans-fate/ og «Australia og Japan har signert sikkerhetspakt» – link: https://www.em24.uk/australia-og-japan-har-signert-sikkerhetspakt/

Sør-Koreas økonomi er sterk

Sør-Koreas økonomiske mirakel

Det står imidlertid i øyeblikket bedre til med den sørkoreanske økonomien enn den japanske. Sør-Koreas BNP steg i første kvartal i år med 1,3 prosent. Den kraftigste veksten siden fjerde kvartal 2021. Alle estimat for økning i innenlandsk forbruk ble tilsidesatt. I tillegg økte eksporten betydelig. Imidlertid stiller likevel markedet spørsmål om oppgangen vil vedvare.

USAs innflytelse vil hindre FTA

USA har som kjent sterk innflytelse over Japan og Sør-Korea. Alliansene Japan og Sør-Koreas bånd til USA er ikke basert på likeverdige relasjoner mente kineserne. Dette er forskjellig fra disse landenes bånd til Kina. Dette vanskeliggjør imidlertid for de to østasiatiske forhandlings-partnerne å presse gjennom regional økonomisk integrasjon med Kina. Blokk-konfrontasjon på amerikanernes side vil bare komme til gjøre regionen mer ustabil, hvilket vil kunne føre til katastrofe for alle i regionen, i henhold til kinesisk statsmedias synspunkt. Det vises blant annet til artiklene «President Biden on courtesy trip to Vietnam» – https://www.em24.uk/president-biden-on-courtesy-trip-to-vietnam/ og «The rivalry between US and China burdens countries in debt crisis» – link: https://www.em24.uk/the-rivalry-between-us-and-china-burdens-countries-in-debt-crisis/

Framsetter Kina trusler mot FTA samarbeidspartnerne?

Ingen ytterligere kommentarer

Det over nevnte må vel mest korrekt ansees som en ren trussel mot Kinas forhandlings-partnere, tilknyttet en FTA-avtalen mellom Kina, Japan og Sør-Korea, om at disse i framtiden må opprettholde en strategisk autonomi og fremme en multipolar verden og motsette seg blokkpolitikk, skriver statsavisen mellom linjene. Videre motsette seg å gjøre økonomiske og handelsmessige spørsmål til politiske spill eller sikkerhetsspørsmål. Dersom de to landene ikke følger instruksjonen fra kinesere, hva da?

Det synes imidlertid ikke å være noen stor framtid i en FTA- avtale fra koreansk og japansk hold. En slik avtale vil i tilfelle, kun bli en metaforisk eller proforma ordning, et relativt ubetydelig oppsluk mens disses land fortsetter sin handel med sine venner på den grønne grenen med USA og ikke aller minst med EU, mens Kina vil komme til å slite med å få blader til å gro på sin lille visne gren dersom ikke landet tilpasser seg nabolandene i Sørøst-Asia, samt langs det Indiske hav. Det vises til artiklene «China’s standard map» – link: https://www.em24.uk/chinas-standard-map/ og «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/

EU er heller ingen redningsplanke for Kina ettersom EU hele tiden vil komme til å tilpasse seg sin amerikanske Nato-kollegas politikk, dog kanskje med noe opposisjon fra Frankrike så lenge Emmanuel Macron er landets president. Men denne framtidstenkende presidenten vil temmelig sikkert i framtiden komme til å være på ledende plass i EUs politiske administrasjon.

Det vises til artiklene «Investeringsavtale mellom EU og Kina» – link: https://www.em24.uk/investeringsavtale-mellom-eu-og-kina/, «Italy’s withdrawal from the Belt- and Road agreement» – https://www.em24.uk/italys-withdrawal-from-the-belt-and-road-agreement/, «EU’s global gateway against China’s Belt- and Road initiative» – link: https://www.em24.uk/eus-global-gateway-against-chinas-belt-and-road-initiative/ og «EU satser i Indo-Stillehavsregionen» – link: https://www.em24.uk/eu-satser-i-indo-stillehavsregionen/

Featured image: Japans statsminister Fumio Kishida, Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol og Kinas statsminister Li Qiang

29/05/2024